Vandringsstier, mål og fremgang

Når vi snakker om mål og fremgang, kan vi ta det enkle eksemplet med en spasertur; noe som ofte oppfattes som en personlig prestasjon for dagen.

Når vi bestemmer oss for å gå en tur, er det alltid et avreisepunkt og et ankomstpunkt. Men hvis vi hele tiden bare fokuserer på ankomsten, bidrar det ikke særlig til å opprettholde godt humør eller en positiv innstilling – spesielt ikke hvis det fortsatt er lang vei igjen.

En mer bevisst tilnærming er å fokusere på «fremgangen», snarere enn utelukkende på målet.

Uansett om vi går alene eller i en gruppe, kan det være mentalt oppløftende å forestille seg at vi alle beveger oss fremover; selv om vi følger ulike stier og står overfor ulike fjell, øyer eller ørkener.

Vi har alle forskjellige ferdigheter, perspektiver og styrker. I en gruppe, et team, på en arbeidsplass eller i en idrettsklubb er det både naturlig og viktig at medlemmene har ulike evner.

Så, konkurrerer vi egentlig med hverandre? Hvis vi tenker grundig gjennom det, er svaret kanskje nei.

Tenk deg en idrettskonkurranse der deltakerne blir valgt ut tilfeldig fra den generelle befolkningen. Noen vil være flinkere til å løpe, andre til å sykle, og så videre. Du vil aldri finne to personer med nøyaktig samme ferdigheter. Å innse dette kan bidra til å redusere stress, konkurranse og misunnelse. Det fremmer også «fair play» og hjelper oss å forbli optimistiske;

«Å se på den lyse siden av livet.»

Et team med mindre misunnelse og unødvendig konkurranse blir til syvende og sist mer effektivt, samarbeidsvillig og harmonisk.

Å være altfor sjalu eller konkurranseorientert vil aldri virkelig føre til at vi «vinner» noe; det er bare en illusjon. På samme måte bør vi ikke bekymre oss «for mye» for å gjøre feil. Det er umulig å leve uten dem. Faktisk lærer vi ofte mer av å mislykkes enn av å lykkes.

Å redusere sjalusi og konkurranse i et team bidrar til å redusere stress. Når vi danner oss et mentalt bilde av oss selv og de rundt oss, klarer vi bedre å holde fokus på vårt eget arbeid – uten å la oss distrahere av sammenligninger. Dette styrker relasjonene og forbedrer kommunikasjonen.

Vi kan også innse at det ikke finnes noen «beste» eller «verste» posisjon blant mennesker.

Som vi noen ganger sier i Frankrike:

«Il n’y a pas de sous-métier»;
«Det finnes ingen undervurderte yrker.»

Hvert bidrag har verdi.

Har du noen gang lagt merke til i en gå-, løpe- eller sykkelgruppe at ingen vil være bakerst? Å være sist kan føles som å være en «taper» eller «sosialt svak». Denne følelsen går på tvers av kjønns- og kulturbarrierer.

Men hvis vi tenker logisk på det, vil det i enhver gruppe alltid være noen som havner på sisteplass. Gjør det virkelig noen til en taper? Dette er bare mentale konstruksjoner. Vi kan alle være «helter» eller «tapere», «først» eller «sist»; det er ganske enkelt et spørsmål om oppfatning. Den ene dagen er du først, den neste dagen er du sist.

Konkurranse kan virke motiverende, men fører ofte til stress og fremmedgjøring.

Som man sier i idrettsverdenen:

«Det viktigste er å være med.»

Vi har alle våre sterke sider på ulike områder. Ingen er god til alt.

Det virkelige problemet oppstår når folk stempler andre som «tapere». Ofte er de som setter denne merkelappen, redde for å bli stemplet selv.

Ved å slappe av og akseptere at det ikke finnes noen «dårlige plasser» eller «dårlige vogner», anerkjenner vi at alle har verdi. Vi opplever alle «dårlige plasser» av og til; og det er helt greit…

Denne tankegangen bidrar til å redusere sjalusi, skadelig konkurranse og stresset som følger med disse. Den fremmer bedre kommunikasjon og stimulerer kreativiteten, som trives best i fredelige omgivelser.

Man kan ikke være virkelig kreativ i et stressende eller giftig miljø. Og stress finnes overalt.

Nettstedet HealthInYourPlanet har som mål å bidra til å redusere dette stresset. Selv om positivt stress kan være motiverende, er vårt fokus her å redusere den negative formen. Å redusere stress er en vinn-vinn-situasjon; det styrker lagånden og fremmer samarbeidet.

Noen ganger er det lettere å oppnå suksess i karrieren ved å ta en kaffe sammen med noen enn ved å isolere seg og presse seg selv for hardt.

Gode relasjoner hjelper oss å yte vårt beste. De gjør det mulig for oss å få nyttig informasjon og skaper den følelsesmessige tilfredsstillelsen vi trenger for å lykkes.

Å opprettholde positive sykluser fremmer kontinuerlig kreativitet og motstandskraft, selv når disse syklusene er skjøre eller bryter sammen. Vi må være forberedt på å gjenoppbygge dem fra tid til annen.

Vi oppnår ofte ting sammen, men hver og en av oss bidrar med unike ferdigheter. Å anerkjenne våre forskjeller bidrar til å redusere trangen til å sammenligne. Og selv om det er naturlig å sammenligne, er det ofte uproduktivt.

Tvert imot, når vi ser på mangfoldet vårt, blir vår kollektive rikdom tydelig:

«Vi er alle forskjellige, og har alle noe å bidra med.»

Ved å redusere stress åpner vi oss opp, deler mer og bidrar til å skape positive kretsløp.

Det er ikke alltid lett å opprettholde denne holdningen, men når man først har tatt den til seg, smitter den over på andre. Å hjelpe og dele sprer seg helt naturlig.

Tenk på det som et stort hjul; det er vanskelig å snurre det alene, men lettere sammen med andre. Å hjelpe andre er ofte den beste måten å hjelpe seg selv på. Som man sier i noen kulturer:

«Hjelp deg selv, så vil himmelen hjelpe deg.»

På japansk sier folk ofte «Ganbatte», som betyr «Vær modig». I andre kulturer kan vi også si «La oss gjøre vårt beste» eller ganske enkelt «Ta vare på deg selv». Uansett om det er en god eller en dårlig dag, går vi alle fremover på vår egen måte.

Ved å fokusere på vår egen utvikling og holde en positiv innstilling, blir vi mer kreative og effektive og utvikler vårt fulle potensial.

Når konkurransen avtar, blomstrer kreativiteten. Vi blir flinkere i jobben vår, mer konsekvente i treningen vår og mer medfølende overfor oss selv og andre.

Når vi tar vare på oss selv, har vi større evne til å ta vare på andre. Vi kan gjenoppbygge, reparere og forbedre det som omgir oss. Og vi må minne oss selv på: Vi er bare mennesker; vi er ikke uknuselige.

Når vi skal skape og opprettholde et fredfullt miljø, er det best å gå tilbake til det grunnleggende: til oppmerksomhetsøvelser.

Mindfulness-lærere forklarer ofte at hjernen liker det som føles godt. Men å gruble for mye har en tendens til å stimulere hjernens primitive (eller «reptiliske») instinkter på måter som ikke er til hjelp.

Likevel er det aldri for sent. Vi kan alltid gjenoppbygge det som er ødelagt.

Som Mahatma Gandhi minner oss om:

«Det du tror på, blir til tanker.
Tankene dine blir til ord.
Ordene dine blir til handlinger.
Handlingene dine blir til vaner.
Vanene dine blir til verdier.
Verdiene dine blir til din skjebne.»

— M.K. Gandhi