Hvordan fungerer hukommelsen? Hvordan kan vi styrke hukommelsen vår?

Hukommelsen vår er noe som endrer seg kontinuerlig gjennom livet. Noen ganger snakker vi om «hjernens nevroplastisitet» – det vil si hjernens generelle evne til å endre seg og fornye seg selv, i likhet med helsen vår generelt, som har sine opp- og nedturer. Men med alderen og tiden som går, avtar hukommelsen gradvis.

Men selv om hukommelsen svekkes gradvis, finnes det flere måter å stimulere den på (både langtidshukommelsen for «gamle minner» fra for 10 år siden og korttidshukommelsen når vi prøver å huske ting som skjedde for 5 minutter siden). Begge deler er viktige, men det avhenger også av humøret vårt, selvtilliten vår eller stressnivået vårt.

Vi sier at det noen ganger kan bidra til å redusere stress og dermed øke lykkefølelsen å glemme ting. Begge deler – både å huske ting og å glemme ting – er viktige. Forresten, visste du at det innen personvern også finnes «retten til å bli glemt»? Dette er en svært viktig rettighet og kan settes opp mot «plikten til å huske», som vi sier i historieundervisningen.

Noe viktig når det gjelder hukommelsen, er at den fungerer gjennom «assosiasjon», og den kan også sammenlignes med en «muskel»: jo mer du bruker den, desto bedre vil du huske ting. Det finnes et uttrykk som heter «Bruk det, ellers mister du det», og hukommelsen fungerer på samme måte som en muskel: vi må bruke den av og til, ellers svekkes den og blir vanskeligere å bruke, akkurat som andre muskler.

Det finnes noen enkle øvelser vi kan gjøre for å trene opp hukommelsen vår, uten noen særlig innsats – bare ved å innføre nye vaner:

• Det første vi alle enkelt kan gjøre for å trene opp hukommelsen og bevare gamle minner, slik rapperen «Disiz La Peste» forklarer i sangen sin «Je les guarde»: «Le passé comme un petit musée, je m’y promène pour me faire du bien, je les garde, je les garde, je les garde, mes souvenirs sont des pages sur les toiles» («Fortiden er som et lite museum, jeg vandrer gjennom den for å føle meg bedre. Jeg bevarer dem, jeg bevarer dem, jeg bevarer dem; minnene mine er sider på lerreter.») Å ta vare på gamle bilder og se på dem av og til hjelper til med å holde minnet i gang uten anstrengelse. Det er også en fin måte å holde kontakten med venner og familie på, og det gir en fin, varm følelse når man ser på dem samlet.
• Dette er også noe matematikeren Cedric Villani (Fields-medaljevinner) foreslår i sin selvbiografi *Birth of a Theorem: A Mathematical Adventure* (2015). Hver kveld før dagen er omme, kan vi legge oss ned på gulvet i yogastillingen «Savasana» (hvilestillingen) og prøve å slappe av i noen minutter ved å gjøre noen enkle pusteøvelser eller noe annet avslappende, og prøve å huske alle øyeblikkene i løpet av dagen, ett etter ett, i kronologisk rekkefølge. Som om vi gikk gjennom dagen vår, og så kan vi ved slutten av uken prøve å huske alle hendelsene som har funnet sted.

• Hukommelsestræning gjennom assosiasjon: Hvis vi har glemt noe, kan det å ganske enkelt befinne oss i den samme situasjonen og gjøre de samme tingene hjelpe hjernen og hukommelsen til å huske ting lettere.
• Selv om vi har glemt noe helt, kan vi huske det ved å bruke assosiasjoner – ved å prøve å tenke på noe rundt det vi har glemt, kan det gjøre det lettere å huske det igjen.
• Noen ganger, hvis vi vil huske noe og har vanskeligheter med det, er det best å ikke anstrenge seg for mye… bare slutte å tenke på det, og etter 10 minutter kan det hjelpe å tenke på det igjen for å huske det.
• Noe vi av og til får anledning til å oppleve, er at en venn eller et familiemedlem, når vi møter vedkommende, minner oss om tidligere samtaler eller situasjoner. Dette bidrar til å styrke gruppens felles minne, ettersom flere personer kan minne om noe, slik at alle kan bidra med noe som ellers ville blitt glemt; ved å snakke om disse tingene blir det lettere å huske.
• Å ha en sunn livsstil, unngå stress, praktisere mindfulness, spise sunt, sove godt og holde seg godt hydrert bidrar også i stor grad til å forbedre hukommelsen (lenke)

Noe annet man bør vite om hukommelsen, er at jo mer selvtillit vi har, desto bedre fungerer hukommelsen.

Ikke nøl med å snakke med legen din om eventuelle problemer knyttet til hukommelsen – det er jo deres jobb å støtte deg i slike situasjoner. Ikke vær redd for å fortelle om dine problemer eller bekymringer. Du kan også finne grupper og organisasjoner som hjelper deg med å lære teknikker for å trene hukommelsen og ha det gøy med den.

Ikke bekymre deg så mye hvis du har glemt noe – det er jo også noe vi gjør for å unngå for mye stress, som vi har nevnt. Av og til er det ting vi glemmer oftere, avhengig av humøret vårt.

Hukommelsen vår er selektiv, men vi bør ikke bekymre oss så mye. Takket være hjernens nevroplastisitet bør du uansett ha tillit til deg selv og til hukommelsen din. Fortsett å se på gamle bilder og gamle suvenirer – det er en ganske god måte å holde hukommelsen i gang på.

Å ta vare på gamle bilder for å se på dem av og til er en veldig god måte å minnes ting på og holde minnet i gang.